Om ho Lisbeth

Jeg er født i -67, og vokste opp i en liten bygd som heter Bleikvassli, ca 6 mil fra Mo i Rana. Jeg bor nå i Løten kommune, 12 km fra Hamar.
For tiden har jeg tre hunder boende hos meg av den fantastise rasen Norwich terrier. Du kan lese mer om dem under deres respektive sider
Vi driver med utstilling og agility, noe vi alle elsker.
Jeg har tidligere vært oppdretter av rasen briard i en årrekke, og var årets oppdretter i 12 år på rad, 2004-2015.
Min gode venninne Tina har nå gått inn i kennelen sammen med meg, og for tiden har vi bare rasen Norwich terrier.

Briard

Jeg har alltid elsket hunder. Som syttenåring så jeg for første gang en briard, det var Jappers Amourette, til daglig kalt Kessie. Jeg bestemte meg da for at min første hund skulle være en fawnfarget briardtispe som jeg skulle kalle Kessie. Fem år senere, i 1991, ble det en realitet da jeg kjøpte Kessie fra Kennel Bradir. Neste briard kjøpte jeg i 1996, fra kennel Chewbaccas som ligger sørøst om Gøteborg. Hun het Chewbaccas Whoopi d'Orore. Whoopi var stammor for mitt oppdrett. Mer informasjon om mitt oppdrett av briard kan du finne her.




Kessie og jeg i -92

Norwich Terrier

Jeg falt for rasen allerede i 1988, da jeg traff hunden til sjefen på det postkontoret jeg jobbet på i Oslo. Hun var ikke spesielt interessert i andre mennesker enn han, men fotfulgte ham der han gikk og sto. Det var noe helt spesielt med henne, syntes jeg, og derfor har rasen alltid ligget i "bakhodet" på meg. Det tok lang tid før jeg tok mot til meg og kjøpte min første Norwich i 2010, Carmela Dalido fra Tsjekkia, og jeg ble ikke skuffet. Årsaken til at jeg vegret meg, var at jeg syntes det hørtes veldig ille ut med napping av pels. Dumt, for det er jo ikke ille i det hele tatt, ettersom vi bare napper død pels.

Carmela Dalido

Oppdrett

Jeg hadde fra jeg var ganske så ung en drøm om å få ihvertfall et valpekull, og da forholdene lå til rette for det, ble det en realitet. Det har jo etterhvert blitt flere kull, og drivkraften er at jeg rett og slett elsker å drive oppdrett. Hele prossessen er så spennende, helt ifra jeg bestemmer meg for å parre en tispe, det å lete etter en hanne som passer, ventetiden, den fantastiske følelsen når jeg kjenner liv i tispens mage, fødselen, og det å se utviklingen fra de er nyfødte til de er voksne.
Jeg er alltid redd for at jeg ikke skal ha gjort jobben min godt nok når jeg leverer valpene når de er 8 uker, og blir alltid så lettet når jeg får tilbakemelding om at de fungerer fint i sine nye hjem. Det vanskelige er å finne kjøpere som jeg trygt kan overlate valpene til, og det er en av årsakene til at jeg ikke vil ha flere kull med den fantastiske rasen briard. Oppdrett av NT gir helt andre utfordringer, spesielt ettersom de får langt færre valper.

Tanker om avl/helse

Norwich terrier er en relativt frisk rase. Det er ihvertfall det oppdrettere av rasen liker å si. Sannheten er den at rasen blir lite helsetestet. Her i landet finnes det ingen avlskrav, bare en anbefalning om øyenlysning. I Sverige har de mer og mindre sluttet med det også, og har ingen anbefalte helsetester. Finland er det landet i Norden som tester avlsdyr mest. Dette gjelder ikke bare rasen vår, men også andre raser. I Finland blir så godt som alle avlsdyr testet for patellaluksasjon(kneskål) og øyenlyst. En del har også begynt å sjekke luftveiene. Det er ikke ofte det blir alvorlige diagnoser, men av og til dukker det opp noe. Opp igjennom årene har det også blitt HD-røntget en del hunder, og her har det forekommet en del grove diagnoser og få av de røntgede er fri for HD. Dette er kanskje fordi mange av de som er røntget faktisk har hatt plager. Noen hevder at man ser på dem at de har HD. Det er veldig sjelden at man kan se på yngre hunder at de har HD. De som får problemer, er ofte 4-5 år før de får symptomer. Da kan de allerede ha gått i avl. Derfor mener jeg at det er lurt å røntge, slik at man ihvertfall kan luke bort dem med grov HD. Det er stort sett de med grov HD som får problemer med det.
Det finnes også NTUAS, pusteproblemer, på rasen. Det blir teste for det i noen land, men for tiden lar det seg ikke gjøre i Norge og Sverige. Det er to veterinærer i Sverige som har kompetanse på området, men testingen er ikke kommet i gang enda.
I rasen forekommer det også epilepsi, og noe vi kaller norwich-kramper. Det jobbes med å få utviklet en test for dette, men så langt har de ikke lyktes med dette. Vi får bare håpe at det kommer i fremtiden.